Avis i skolen

For tiden jobbes det med eksamensoppgave. Min gruppe arbeider med å videreutvikle nettavisa vår, en meget interessant oppgave. Og utfordrende. I tillegg er det meget inspirerende med tanke på å videreføre kunnskapene i skolen.
Da vi startet med arbeidskravoppgaven i Avisproduksjon, falt det sammen med et prosjekt om aviser på skolen der jeg jobber. Smart. Elevene var veldig ivrige og flinke til å skrive gode innlegg til avisa. De ble veldig inspirert av å vite at det de gjorde faktisk skulle publiseres, både som papirutgave og nettutgave.
Veien blir til mens man går, heter det. Og det skal være sikkert og visst. Selv om jeg da følte at jeg gjorde det som var riktig, ser jeg i ettertid at jeg ikke gjorde det. For vi som er lærere er redaktører for avisa, elevene "journalister". Jeg tok på meg jobben med å legge inn artiklene de skrev, noe jeg så absolutt ikke burde ha gjort. Elevene skulle selv ha gjort det. Det er jo på den måten DE lærer, på lik linje med meg i dette studiet. Learning by doing - et kjent undervisningsprinsipp man alltid må ha i bakhodet.
Avisa vår skal brukes så lenge de går på ungdomsskolen, og heretter skal de få lov til å legge inn artiklene sine selv.

Videoproduksjon

Da er jeg foreløpig i havn med min videoproduksjon. Det gjenstår å se om den blir godkjent. Filmen er et resultat av siste arbeidskravsoppgave i studiet, Digital Kompetanse i Læring.

Da vi fikk oppgaven i Videoproduksjon, falt valget ganske raskt på en kakebakingsprosess. Og til min sønns stor glede ble valget rullekake.

Jeg har prøvd Windows Movie Maker tidligere, og tenkte med det samme at dette skulle bli "piece of cake". Alt gikk også som smurt, helt til filmen skulle inn på maskina. Der stoppa det. Videokameraet jeg brukte hadde harddisk, ikke film som det forrige, og da var det ikke like enkelt å få lasta det inn på maskina. Men med god hjelp fra en kollega fikk jeg det til på jobb-PCen, og lagra opptaket på DVD for at jeg skulle få brukt min stasjonære PC hjemme. Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke lenge kan jeg love. Jeg fikk importert filmen inn i WMM, men problemet oppsto når jeg skulle flytte klipp nr. 2 ned i dreieboka. Da stoppa alt opp. Da var det godt at jobb-PCen var bærbar.

Redigeringa videre gikk i det store og hele greit. MEN; det viste seg at det aller første filmklippet, der jeg hadde ultratotal kameravinkel ikke dukka opp i samlinga. Det var bare å redigere det som var mulig da. Et annet problem var at det ikke var bare enkelt å få de ønskede kameravinklene, da kameraet ikke ville zoome ut like mye som jeg ville. Og inne i et vanlig bolighus er det en del naturlige begrensninger også.
Lyden ble også et lite dilemma. Jeg trodde jeg fikk sletta lydfilene, men de kom ikke bort. Derfor er det noen kommentarer der, og en bråkete kjøkkenmaskin. Den hører jo på sett og vis til, men jeg skulle likt at den ikke var der hele tiden.

Tross alt, jeg har laget et produkt. Og jeg har lært noe - IGJEN. For det er utrolig mye å lære i dette studiet.

Rullekake

Da er min film om kakebaking på plass. Ingen stor produksjon, og ikke helt slik jeg ville ha den. Det er noen lyder der som helst ikke burde være der, og noen innklippsbilder er for korte. Men, men - slik ble den.

En pust i bakken

Nå er del to av avisprodusjonen ferdig. PUH. Det har faktisk vært litt morsomt, og lærerikt.
Første fase var å lage en egen nettavis. Tidkrevende, men morsomt når det blir som man vil. Ser for meg at dette er noe jeg vil ta med inn i min egen skolehverdag. Men etter erfaringen med gruppenettavis blir det ikke aktuelt å bruke Wordpress, da er det nok Skolenettets avis som blir løsningen.
Andre fase, å lage og redigere gruppenettavisa, var verre enn å lage sin egen. Selv om den skulle ha flere funksjoner enn den vi bruke til vår egen. Og så var det utrolig frustrerende å ikke få svar på de mange og uttallige spørsmåla som dukka opp. Da nytter det lite med engasjement. Vel, det ble som det ble.

AVIS

Da er det avis som står i fokus. Dagen i dag brukes til å prøve og feile for å få dette til å bli slik jeg vil ha det. Og nå er jeg godt igang for å få det til , tror jeg.

Har skrevet ned noen tanker rundt det å velge nettavis framfor en papirutgave. Ser mange fordeler med å bruke nettavis, ikke minst motivasjon. Hvis elevene vet at andre kan se det de jobber med, vil det forhåpentligvis bety at de jobber godt for å få det bra.

Kanskje vil det også føre til at noen velger journalistyrket en gang i framtida.

LYD

Det er egentlig litt morsomt å lære å lage "radio", trur eg. Foreløpig føler jeg at jeg ikke har kommet skikkelig i gang. Det blir vel først når jeg har kommer inn i hvordan det skal gjøres for å "komme på lufta". Men jeg er i mitt planleggingshjørne, og da surrer tankene omkring dette temaet hele tida. Akkurat nå tenker jeg på hva navnet på dette prosjektet skal være........

Livet som student

Livet som student er mildt sagt innholdsrikt for tida. Alt man lærer som man ikke kunne før!
I går fikk jeg tilbakemelding på årets første oppgave, godkjent sto det. Det ble jeg naturligvis glad for. Men det jeg la spesielt merke til, var at det sto at jeg mestrer blogg-sjangeren.
Og som den norsklæreren jeg er, så svulmet hjertet av stolthet. I ettertid har jeg tenkt på at da det handlet om blogg i norskboka, så lot vi som om det ikke sto der og gikk videre på et tryggere tema. Det skjer ikke neste gang! Heretter skal det blogges!

Medieutviklng

Da jeg leste Vettenrantas artikkel ”Mot mediedysleksiens tidsalder?”, festet jeg meg ved setningen ”Læreren er selv internalisert i den mediekulturen han eller hun er oppvokst i. (Vettenranta s. 20) Og da faller jeg i tanker om utviklingen av medieverdenen, fra min barndom med en radio på kjøkkenhylla til en eksplosjon av forskjellige medier vi kan underholde oss med i dag.

Takket være denne utviklingen, er det mulig å delta på et studium som er 100 % nettbasert, og faktisk føle klassetilhørighet. Det til tross for at vi sitter alene ved hver vår PC. Vi har flere kanaler for kommunikasjon, og det visuelle vi har i skrivende stund er bilder vi legger til på MSN, blogg eller nettside. Likevel føler vi at vi godt kjent, og venner. Denne erfaringen er også en del av våre unges hverdag. For noen en del av hverdagen, mens for andre opptar den det meste av tida.

Dagens unge vil underholdes, og underholdning finner de i rikt monn gjennom alle tilgjengelige medium. Vettenranta peker også på det i sin artikkel, der hun viser motsetningene mellom skolekulturen og mediekulturen. Hun skriver at ”Skolekulturen satser på den tilfredsstillelsen som oppstår gjennom en bevisst, rasjonell handling som krever innsats, mens mediekulturen tilbyr tilfredsstillelse på andre områder: det ubevisste, det sensuelle og det kroppslige”. (Vettenranta s. 28).

Jeg har fått være med på alt som har skjedd i medieutviklingen, slik føles det i alle fall. Radioen på kjøkkenhylla fikk selskap av et svart-hvitt fjernsynsapparat, som senere ble bytta ut med et fargefjernsyn. Kassettspilleren og grammofonen ble bytta bort til fordel for CD-spiller, og deretter kom det en datamaskin i hus. Til å begynne med hadde datamaskinen internett-tilgang gjennom en vanlig telefonlinje, også den måtte vike, til fordel for bredbånd. Så på den måten er jeg, slik Vettenranta sier, internalisert i dagens mediekultur. Derfor burde jeg ha et godt grunnlag for å bruke mine kunnskaper og erfaringer i mitt daglige virke som lærer. Jeg må nok innrømme at jeg nok ikke har hatt grunnlag nok før jeg begynte som IT-student. En grunn er at selv om man tror man henger med, så gjør man det likevel ikke. Det er mye man ikke tenker over før man blir bevisstgjort i en eller annen sammenheng.
Jeg tenker at vår utfordring blir å finne ut hvordan vi kan bruke vår nye erfaring for at skolekulturen skal bli mer i tråd med mediekulturen, uten at det går utover de verdiene skolen har. Finner vi gode løsninger, vil vi forhåpentligvis gjøre skolen mer spennende enn det den kan virke som i dag. For vi har uten tvil sterk konkurranse i mediene, og det vil kreve målbevisst arbeid å møte den konkurransen.


Mye er sagt og skrevet om farene ved all påvirkningen de unge møter, men også om mulighetene teknologien har. Vi som er lærere og skal bidra til at vår unge blir ”gangs menneske”, må se på mulighetene den gir oss. I tillegg må vi være bevisst farene som ligger i uvettig omgang med det som er tilgjengelig på internett. Vi som er voksne er i stand til å sortere hva som er virkelighet, noe de unge trenger veiledning i. For skolen er det en utfordring å lære elevene etikk og moral gjennom mediebruken, og til å utøve kildekritikk. Samtidig skal de lære seg hvilket nyttig redskap det er i mange sammenhenger.

Utviklingen stopper ikke her. Skal vi greie å henge med, trenger vi engasjerte lærere som følger med på det som skjer i medieverdenen, og som er villig til å jobbe for at gapet mellom skolekulturen og mediekulturen blir mindre. Uten at det går utover kvaliteten i skolen. Greier vi å nå det målet, er skolen også i utvikling. Noe jeg faktisk tror at vi alt er i gang med.

Litteratur:

Vettenranta, Soilikki (red), Mediedanning og mediepedagogikk, kapittel 1, 1. opplag, Oslo, Gyldendal, 2007

PUH

Nå begynner ting å komme på plass.... Har fått forma både nettside og blogg, men enda står det igjen en del før jeg er fornøyd. Akkurat nå er det å få linka fra bloggen til nettsida. Trenger egentlig litt hjelp.

Huff og huff

Dette går visst over stokk og stein. Har nok surra det til noe så skikkelig. Men, men.... det skal vel læres dette også.

Heisann godtfolk.

Da er bloggen min igang. Det blir spennende å se hva som skjer nå etterpå. Men veien blir jo til mens man går.........
Har tatt meg tid i matpausen min for å sitte med dette. Nysgjerrig, sjø.
Skal ha undervisning i en time til nå, så går vel resten av dagen med til å finne ut av dette.....